Om Stiftelsen

STIFTELSEN ETTERFORSKNING AV MORDBRANNEN

SCANDINAVIAN STAR

 

Stiftelsen etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star (Stiftelsen) ble opprettet i 2010 med formål om å få arbeide konsentrert og målrettet mot en gjenopptakelse av etterforskningen av denne forferdelige saken. Stiftelsen har tyngdepunkt på Vestlandet og flere av medlemmene i Stiftelsen hadde allerede jobbet i mange år med dette som målsetning – noen helt fra 1990 da man ikke klarte å slå seg til ro med politiets konklusjon, om at det var den danske trailersjåføren som alene stod bak dette.

 

Stiftelsen har arbeidet målrettet mot gjenopptakelse, politiet og påtalemyndighetene har hele tiden vært en motpart som ikke har bidratt, men heller har hemmeligholdt informasjon og trenert saksgangen, slik at etterprøving av deres påstander har vært vanskelig. I 2010 var saken 20 år gammel og underlaget ble sendt fra politiets arkiver til Riksarkivet. I 2011 fikk Stiftelsen tak i det oversendte underlaget fra Riksarkivet, og kunne da for alvor begynne arbeidene med å gjennomgå de 30-40.000 sidene, med avhør og andre dokumenter i saken.

 

Dette er arbeid som har vært gjort på dugnad – og medlemmene har gjort dette i tillegg til alt det yrkesaktive/ familiefolk bruker tid på i dag. Dette betyr at det tok en del tid å komme igjennom. Stiftelsen digitaliserte også underlaget og gjorde dette søkbart – hvilket blandt annet gjør kryss-sjekking av teorier og forskjellige påstander fra politiet betydelig enklere.

 

Det dukker stadig opp ny informasjon og nytt bildemateriale. Senest i november 2014 reiste Oslo Politiet til Sverige, for å beslaglegge en rapport fra Röda Bolaget. Dette for at ikke Stiftelsen og media skulle få tak i den. Röda Bolaget var selskapet som ryddet skipet i Lysekil. I politiets rapport, som de leverte den 13. juni 2014, gav politiet dem skylden for den sabotasjen som har vært gjort på hydraulikkrøret i en passasjerkorridor (300 korridoren). Den beslaglagte rapporten fra Röda bolaget er selskapets hendelsesrapport fra 1990. Ifølge personellet fra Röda Bolaget som var på plassen tilbakeviser den politiets påstander, og ville bevist at politiet heller ikke nå snakker sant. Denne er nå i praksis umulig for oss å få tak i siden politiet i Oslo nå hemmeligholder denne.

 

Dette er symptomatisk med prosessen, der politiet konsekvent motarbeider denne saken, hemmeligholder faktum og generelt misbruker den makten de er gitt av storsamfunnet. Det er egentlig ganske uvirkelig at man kan oppleve slikt i det demokratiske Norge.

 

Politiets rapport av 13. juni 2014 konkluderer også med at den danske trailersjåføren var uskyldig, hvilket er i samsvar med det Stiftelsen hele tiden har hevdet. Dette er alikevell oppsiktsvekkende siden politiet og Riksadvokaten hele tiden har hevdet det motsatte - at trailersjåføren alene var ansvarlig for hendelsen. Dette betyr blant annet at NOU ’en (Schei utvalget) som omhandler saken bygger på feil faktum og at Stortinget har behandlet saken på feil grunnlag, på linje med alle andre offentlige utvalg og etater, som har behandlet forhold relatert til denne saken.

 

Den 6.4.2013 var det 23 år siden denne katastrofen og Stiftelsen holdt pressekonferanse for å informere om saken og de konklusjonene vi hadde kommet frem til, så langt. (http://www.tv2.no/v/709435/ ).

 

Det var veldig stor interesse for dette, med media representanter fra 4 land samt at TV2 sendte pressekonferansen direkte i 3 land. Etter pressekonferansen var det helt tydelig at Stiftelsen på ingen måte var alene om å ha en formening om at ikke alt var som det skulle være i forbindelse med etterforskningen av denne store og viktige saken. Den er klassifisert som det største massemordet i nord Europa siden den 2. verdenskrig med 159 drepte – og det sier ikke så lite.

 

Siden pressekonferansen har det skjedd mye i saken – vi har også kommet videre i vårt arbeid og kan i dag konstatere at det over en periode på ca. 38 timer, fra første brann ble startet oppsto i alt minimum 6 branner på forskjellige steder i skipet. De fleste brannene ble startet med så store avstander fra andre branner i tid og rom at en naturlig brannspredning er helt utelukket. Brannene var av en slik karakter, at skipet ble påført enorme skader og ble mer eller mindre betraktet som totalskadet, noe som også gjenspeiles gjennom den betydelige forsikringsutbetalingen (4-5 ganger skipets verdi).

 

Eierskaps- og forsikringsforholdene for skipet var så komplekse og uoversiktlige at det ville kreve flere sider bare å gi en oversikt. Men kort kan sies at alt tyder på at det var en godt planlagt forsikringssvindel som kom ut av kontroll. Dette var bakteppet for de godt planlagte brannene ombord i Scandinavian Star den 7. og 8. april 1990. Forfatteren Kjell Ola Dahl har skrevet boken «Dødens seilas» som omhandler bl.a. eierskapet av dette skipet, på en oversiktlig måte.

 

I november 2014 hadde Stiftelsen møte med Stortingets Kontroll og Konstitusjonskomite. Komiteens formann Martin Kolberg kunne love Stiftelsen at saken ikke skulle bli foreldet, men ville ikke love noen ny granskning før komiteens medlemmer hadde fått diskutert med egne stortingsgrupper.

 

Palamentarisk granskning ble siden vedtatt av komiteen den 20.01.2015.

 

Stiftelsen består av mange både formelle og uformelle medlemmer. Alle er erfarne fagfolk på forskjellige områder, og dekker i sum alle relevante fagområder for denne saken. Dette gir Stiftelsen en unik faglig styrke innen det nettverket man har bygget opp. I løpet av høsten 2014 har Stiftelsen også fått ytterligere styrket sitt juridiske nettverk med en av Norges mest erfarne og dyktigste advokater, Sigurd Klomsæt. Klomsæt har engasjert seg betydelig i saken og har fått i formelt oppdrag å representere Stiftelsen.

 

Det er en del myndighetspersoner som har mye å skjule i denne saken. Dessverre, så er fungerende riksadvokat sannsynligvis en av disse – hvilket nok er den direkte forklaringen på at saken ikke er gjenopptatt for lenge siden.

 

Stiftelsen mener at alle de etterlatte har krav på å få vite sannheten i dette, det er det eneste som vil gi ro i saken, og gi de etterlatte mulighet til å komme seg videre i sorgarbeidet.